Rasen stammer fra britiske korthårete bakgårdskatter som sies å ha bebodd Storbritannia siden romerne okkuperte øyriket. Mye tyder på at folk verdsatte store, robuste og arbeidsomme katter som kunne holde mus og rotter unna matlagrene.

Allerede ved den første katteutstillingen, som fant sted i London i 1871, deltok blå korthårskatter blant de luksuriøst langpelsede kattene og vestens første siameserkatter. Den blå pelsfargen var sjelden og mange var fascinert av at en katt både kunne være vakker og raseren samtidig som den var til nytte i hager og bakgårder. Det var den blå varianten som var mest populær fra starten av, men på slutten av 1800-tallet var det likevel mange raser av korthårskatter. I tillegg til de blå var tabbyvarianter og hvitflekker populære. I dag finnes det mange forskjellige fargevarianter av britisk korthår.

Etter krigen ble flere korthår katter eksportert fra Storbritannia til bl.a. Europa og de engelske linjene havnet etter hvert også i Norden. I starten skilte man ikke mellom briter, europè og chatreux (fransk korthåret katt). Først i 1982 vedtok FIFe en helt ny grunnstand for britisk korthår som krevde en kraftigere katt med kortere lemmer og hale enn en europè. Denne standarden var mer i tråd med dem engelske GCCFs standarden.

I Norge ble det stilt ut noen korthårskatter på 1950 tallet. Disse var hovedsakelig tabbyvarianter, spesielt sølvtabby. På 70-tallet ble flere katter importert fra Sverige som ble brukt i europè/brite avl. Det ble også importert en amerikansk korthår, og flere katter ble hentet inn fra Storbritannia. Det er også krysset inn en del perser for å få frem den kraftige runde typen og nye fargevarianter.