Pelslengde
Kort pels, lang pels, eller noe imellom?
Pelslengde hos katt – genetikk, arv og variasjon
Pelslengde er en av de egenskapene som kan se svært enkel ut – en katt har enten kort eller lang pels. Genetisk er det imidlertid litt mer nyansert.
Hos katt er FGF5-genet den viktigste kjente genetiske faktoren for selve pelslengden. Genet påvirker hårets vekstsyklus, og bestemte varianter i FGF5 kan føre til at hårstråene vokser over lengre tid. Resultatet blir lang pels.
Pelslengde arves i hovedsak recessivt, noe som betyr at en katt må arve en relevant variant fra begge foreldrene for å få lang pels.
Kort eller lang pels?
En enkel genetisk modell kan illustreres slik:
L/L – kort pels
L/l – kort pels, men bærer langhårsvariant
l/l – lang pels
Her brukes L som en forenklet betegnelse på normal FGF5-funksjon og l på en recessiv langhårsvariant.
Det er viktig å merke seg at dette er en forenkling. Hos katt finnes det flere ulike mutasjoner i FGF5 som kan føre til lang pels,
FGF5 – det viktigste genet for pelslengde
FGF5 står for Fibroblast Growth Factor 5 og har en viktig rolle i reguleringen av hårsekkens vekstsyklus.
Forenklet kan vi si at FGF5 fungerer som en del av mekanismen som bidrar til å avslutte vekstfasen til hårstrået.
Når FGF5 fungerer normalt, avsluttes vekstfasen tidligere, og katten får kort pels.
Når funksjonen til FGF5 påvirkes av en recessiv variant, kan vekstfasen bli forlenget. Hårene får dermed anledning til å vokse lengre før de går over i neste fase.
Det er denne mekanismen som ligger bak den lange pelsen hos mange katteraser.
Flere forskjellige FGF5-varianter
Forskning har identifisert fire forskjellige FGF5-varianter som er knyttet til lang pels hos katt.
De omtales ofte som:
- M1 – først identifisert hos Ragdoll
- M2 – særlig knyttet til norsk skogkatt
- M3 – funnet blant annet hos Maine Coon og Ragdoll
- M4 – den mest utbredte og funnet i mange langhårsraser
Dette betyr at to langhårskatter ikke nødvendigvis har nøyaktig samme FGF5-variant.
En katt kan også være compound heterozygot, altså ha to forskjellige langhårsvarianter – én på hvert kromosom. Da kan katten likevel få lang pels.
Hvordan arves lang pels?
Fordi langhårsegenskapen er recessiv, kan en korthåret katt være bærer uten at det synes på katten.
En bærer kan derfor gi langhårsvarianten videre til avkommet.
Et enkelt eksempel:
korthåret bærer × korthåret bærer
Statistisk forventes:
- 25 % langhårede
- 50 % korthårede bærere
- 25 % korthårede som ikke bærer den aktuelle varianten
Dette er sannsynligheter for avkommet, og ikke en garanti for det enkelte kull.
Når én forelder er langhåret
En langhåret katt har to relevante langhårsvarianter i FGF5 – enten to like eller to forskjellige varianter.
Hvis en langhåret katt pares med en katt som ikke bærer en relevant langhårsvariant, vil avkommet normalt bli korthåret, men alle vil arve en langhårsvariant fra den langhårede forelderen.
De vil da være bærere.
Hvis den andre forelderen også er bærer av en kompatibel langhårsvariant, kan langhårede kattunger oppstå.
Hvorfor kan DNA-test være nyttig?
Det er ikke mulig å se på en korthåret katt om den er bærer av langhår.
For en oppdretter kan derfor DNA-testing være nyttig dersom man ønsker å vite om en katt kan føre en langhårsvariant videre.
Det er spesielt relevant i raser der både kort- og langhårede individer finnes, eller der langhår kan ligge skjult i avlslinjene.
En DNA-test for FGF5 kan identifisere de kjente langhårsvariantene som testen er utviklet for.
Det er samtidig viktig å vite hvilke varianter testen faktisk undersøker, fordi flere forskjellige FGF5-varianter finnes hos katt.
Britisk korthår og britisk langhår
Hos britisk korthår er pelslengde spesielt interessant fordi rasen har en søskenrase som heter britisk langhår. En del av de korthåra brittene har gen for langhår, og begge deler kan fødes i samme kull. De vil da bli registrert som britisk langhår vs britisk korthår.
Britisk korthår har den karakteristiske korte, tette og svært plysjaktige pelsen, mens britisk langhår har en lengre, semi-lang pels.
For oppdrettere betyr dette at pelslengde ikke bare er et spørsmål om hva man ønsker i et enkelt kull. Det er også en egenskap som kan ha betydning for hvordan avlslinjene planlegges over flere generasjoner. Enkelte oppdrettere av britisk korthår ønsker ikke langhårsavkom, og gentester derfor avlsdyrene når de planlegger avl.
Pelslengde er ikke det samme som pelstype
Det er viktig å skille mellom lengde og struktur.
To katter kan ha omtrent samme pelslengde, men likevel se svært forskjellige ut.
Pelsen kan variere i:
- tetthet
- finhet og tykkelse på hårstråene
- underull
- struktur
- hvor mye pelsen står ut fra kroppen
- hvor lang pelsen er på ulike deler av kroppen
FGF5 er først og fremst knyttet til selve pelslengden. Andre genetiske faktorer bidrar til hvordan pelsen ser ut og føles.
Dette er særlig tydelig når man sammenligner ulike langhårsraser.
En perser, en norsk skogkatt og en British Longhair har alle lang pels, men pelsene deres er langt fra identiske.
Pelslengde hos kattunger
Pelslengde kan være vanskeligere å bedømme hos svært unge kattunger enn hos voksne. Kattungens pels endrer seg gjennom oppveksten, og forskjellen mellom kort og lang pels blir vanligvis tydeligere etter hvert.
Hos en langhåret kattunge kan pelsen også utvikle seg forskjellig på ulike deler av kroppen.
Derfor bør pelslengde vurderes over tid og ikke bare ut fra hvordan kattungen ser ut når de er veldig små. Min erfaring er at forskjellen mellom de korthåra og langhåra plutselig blir tydelig når kattungene er 4-5 uker gamle. Før den alderen er det veldig vanskelig å se.
Kan en korthåret katt få langhårede kattunger?
Ja.
Dette er en av de viktigste tingene å forstå når man arbeider med recessive egenskaper.
To korthårede katter kan begge være bærere av en langhårsvariant. Hvis begge gir varianten videre til samme kattunge, kan denne bli langhåret.
Dermed kan en langhåret kattunge dukke opp selv om foreldrene begge har kort pels.
Dette betyr ikke at langhår «oppstår plutselig». Genetikken har ligget skjult som en recessiv egenskap hos foreldrene.
Pelslengde i avlsplanlegging
Når man planlegger avl, kan det være nyttig å kjenne FGF5-statusen til avlsdyrene.
For eksempel kan man skille mellom:
Korthåret, ikke bærer
→ kan ikke gi den testede langhårsvarianten videre.
Korthåret bærer
→ ser korthåret ut, men kan gi varianten videre.
Langhåret
→ har to relevante langhårsvarianter og vil gi en av disse videre til alle avkom.
Dette gjør det mulig å planlegge paringer mer bevisst og samtidig forstå hvorfor enkelte egenskaper kan dukke opp igjen etter flere generasjoner.
Et viktig forbehold ved DNA-testing
En DNA-test forteller ikke nødvendigvis alt om kattens pels.
Testen viser hvilke kjente genetiske varianter den aktuelle testen undersøker.
Siden flere FGF5-varianter er kjent, og det fortsatt er mulig at andre varianter finnes, bør man alltid se på hvilken test og hvilke varianter som faktisk er inkludert.
I tillegg sier FGF5 først og fremst noe om pelslengde. Den beskriver ikke alene hele kattens pelstype, tetthet eller kvalitet.
Kort oppsummert
Pelslengde hos katt er i hovedsak knyttet til FGF5-genet.
De viktigste punktene er:
- FGF5 er den viktigste kjente genetiske faktoren for pelslengde hos katt.
- Lang pels arves i hovedsak recessivt.
- En korthåret katt kan derfor være bærer uten at det synes.
- Det finnes flere forskjellige FGF5-varianter som kan føre til lang pels.
- To forskjellige FGF5-varianter kan i enkelte tilfeller kombineres og gi lang pels.
- Pelslengde er ikke det samme som pelsstruktur, tetthet eller kvalitet.
- Andre gener påvirker andre egenskaper ved pelsen.
- DNA-testing kan være nyttig i avlsplanlegging, men man må vite hvilke FGF5-varianter testen undersøker.
- Hos britisk korthår er genetikk for lang pels særlig interessant fordi den samme grunnleggende genetiske mekanismen ligger bak forskjellen mellom British Shorthair og British Longhair.
Pelslengde er derfor et godt eksempel på en egenskap som kan se enkel ut på utsiden, men som har en interessant genetisk bakgrunn.